Hos fastlegen

På vei: 7+4

Tirsdag 29. november - Svangerskapskontroll hos lege

En hyggelig svangerskapskontroll hos fastlegen min. Det var mest papirarbeid som ble gjort og vi snakket en hel del. Legen var helt enig i at jeg er 7+4 på vei, så terminen som ble oppført er 16. juli 2006.

Først etter jul skal jeg tilbake og ta blodprøvene og de har droppet endel analyser fra basisregimet sitt. Nå tas de kun på indikasjon. Denne gangen trenger jeg verken å ta gyn. undersøkelse, celleprøve eller toxoplasmaprøve (med mindre jeg ber om det selv).

Jeg har lastet ned og kikket gjennom de nye Retningslinjer for svangerskapsomsorgen , så jeg vet hvordan de har tenkt at dette skal funke. Det ser veldig fornuftig ut. Har man behov for mer oppfølging, får man selvsagt det.

Blodprosenten tok de og den var fin og høy. De tok også en kjapp graviditetstest på urinprøven og der var det masse hCG. Så da vet vi det - at jeg er veldig gravid .

Hos spesialist

På vei: 9+0

Fredag 9. desember - Privat ultralyd!

Vi dro til en spesialist som tar 100,- for en vanlig ultralyd, med bilder. (Genial deal!!). Og vi svevde ut av kontoret hans! Her er det nemlig liv!! Hønnikønnet vårt er et par cm fra rumpe til isse (noe som bekrefter at jeg er 9 uker på vei). Hjertet syntes tydelig på skjermen og det slo med to av fire hjertekamre, slik det skal i fosterlivet. Jeg føler meg veldig mye tryggere på at det skal bli en baby av dette nå.

Siden vi har opplevd en MA tidligere, foreslo legen at vi kunne komme tilbake 13. januar og ta en ny titt. Da er første trimester over og hvis alt ser bra ut da, er vi rimelig trygge. Såklart vi vil det!

UL-bildet vi fikk med oss viser ikke stort, siden fosteret ligger på tvers, med ryggen til og armer og bein vekk fra oss. Hodet til fosteret peker mot venstre, der også livmorhalsen ligger. Morkaka ligger foreløpig litt foran livmorhalsåpningen, så hvis jeg skulle komme til å blø litt, vet jeg hvorfor. Legen mente det var bra sjanse for at morkaka trakk seg vekk fra åpningen etterhvert som livmoren vokste.

Uansett - det er i hvert fall den hvite lille astronauten inni den sorte sekken (livmorhulen) som er fosteret. Mellom de to kryssene er det 2 cm. Det er det som kalles CRL-målet - "Crown-Rump-Length".

Hos lege

På vei: 12+0

Fredag 30. desember - Sykemeldt, lege

Etter to uker med sykdom, var jeg helt på felgen og orket ikke tanken på å begynne i full jobb rett over helgen. Jeg dro til fastlegekontoret mitt og fikk litt moralsk støtte (og resept på antibiotika mot luftveisinfeksjon). Jeg har trolig hatt en influensa med en bakteriell halsinfeksjon som komplikasjon. Og nå er også bihulene fulle av gørr...

Legen sykemeldte meg hele første jobbuke etter nyttår, så jeg skal få en sjans til å bli frisk og til å hente meg litt inn før jeg skal på jobb. Og føler jeg behov for mer hvile, forlenger de sykemeldingen på dagen.

Og til slutt beroliget hun meg med at alt jeg har tatt mens jeg var syk (nesespray, Paracet, Kloramfenikol øyedråper og salve og antibiotika), er velkjente og velutprøvde ting som ikke anses som det minste farlig for fosteret i magen, men hun skjønte jo godt at det var ekkelt for meg å være så syk akkurat nå mens jeg var i første trimester. Hun var i hvert fall sikker på at spiren har det fint der inne, tross disse virusene og bakteriene i luftveiene mine.

Hos spesialist

På vei: 14+0

Fredag 13. januar - Ny privat ultralyd!

I dag var det utvendig ultralyd (i motsetning til sist) og denne gangen var det en veldig aktiv liten Turbo vi fikk hilse på. Han eller hun (det fikk vi ikke vite) lå i profil og sparket med beina, fektet med armene og drakk fostervann. Gynekologen målte fosteret til 8,2 cm fra rumpe til hale. Han sjekket også nakkefolden og den var heldigvis bare på 1,1 mm. Nakkefolden bør nemlig være under 4 mm på denne tiden, ellers kan det være en indikasjon på Downs syndrom. Det var jo flott å få en så klar tilbakemelding på dette også.

Ellers kunne han ikke finne noe som helst galt med fosteret vårt. Han sjekket kraniet, hjernen, så at det var væske i magesekken, at ryggraden så fin ut, at bein og armer var som de skulle. Hans konklusjon var i grunnen at dette var flotte greier og at denne babyen var nøyaktig så stor som den skulle være i forhold til alder og termin. Han mente jeg neppe kom til å få flyttet terminen min, for den ser ut til å stemme bra.

Og enda en god nyhet: Morkaken har trukket seg fint vekk fra livmorhalsåpningen! Legen så at den ligger bak på livmorens fundus-del og mot min rygg, samtidig som den strekker seg opp mot min mage på begge sider. Sparking vil jeg altså kunne kjenne ganske greit foran på magen, når den tid kommer. Enn så lenge er jeg usikker på hva jeg har kjent. Noen ganger føles det som små spark der inne fra, men jeg er langt fra sikker. Han mente selvsagt at det var litt tidlig å kjenne noe, men det behøver ikke å stemme. Det varierer jo endel fra person til person. (Dessuten er han mann... hva vet vel han ;-)

Her ligger fosteret i profil, med armene frem foran kroppen. De er ikke så lett å skjønne ut fra bildet, men litt av den ene hånda og armen synes oppe ved ansiktet og skaper rot i profilen til babyen. Sånn lå den og sparket fra i små rykk, slik at den skvatt opp mot høyre og så gled ned igjen. Igjen og igjen.

Hos jordmor

På vei: 14+6

Torsdag 19. januar - Svangerskapskontroll jordmor

Det kan virke som om jeg har vært på mange svangerskapskontroller allerede, men egentlig har jeg kun vært på en. Fosteret har jo blitt sjekket to ekstra ganger på ultralyd, men gynekologen gjør bare det og ikke noe annet. På helsekortet mitt står det kun en oppføring så langt, så det er på tide med en ny vekt/blodtrykk/urin-sjekk, men denne gangen hos jordmor.

Vi hørte fosterets hjerteslag med dopplerapparat og det slo jevnt og fint med 152 slag i minuttet. Det er faktisk en god del kjappere enn det Daniel lå på. I uke 15 hadde han 140 slag i minuttet og han ble aldri målt høyere enn 148 i løpet av hele svangerskapet. Hvis det er noe i det med hjertefrekvens og kjønn, er dette i så fall det første lille hintet om at det kan bo en liten jente der inne. Rart å tenke på. Spennende å se hva som blir utfallet.

Ellers var alt normalt. Ingen funn i urinprøven og vekta har bare rørt seg en liten kilo opp i løpet av de siste 7 ukene. Blodtrykket var på 120/75 mot 118/68 sist og det er jo helt fint. Jeg fikk også målt SF-målet og det var på 12,5 som visstnok stemmer bra med hvor jeg er i svangerskapet. (Egentlig er det litt vel tidlig å måle det, men siden livmoren er godt over symfysekanten, gjorde hun det likevel). Da hun presset målebåndet mot midten av symfysen, kjente jeg det veldig veldig godt. Bekkenløsning er definitivt iverksatt, ja.

Ellers snakket vi mye om kosthold, avhold og røyking. Det med kostholdsråd til gravide kan jeg minst like mye om som henne og det vet hun, så hun bare spurte meg om jeg hadde fått de ulike brosjyrene osv. og gikk gjennom dagens anbefalinger + egne meninger. Hun er veldig opptatt av at ikke engang litt alkohol er ok og det formidler hun til alle sine gravide. Jeg er helt enig med henne og ligger unna alt med alkohyler i.

Blodprøver fastlege

På vei: 15+6

Torsdag 26. januar - Årelating hos legen

Siden jeg var kortere enn 12 uker på vei da jeg var på første legekontroll, fikk jeg beskjed om å stikke innom lab'en noen uker senere for å ta blodprøvene. Ihht de nye retningslinjene skal de tas en gang mellom svangerskapets uke 12 og 16.

Jeg fikk altså tatt mine i uke 15.

På sykehuset

På vei: 18+6

Se ultralydbildene
av Daniel: 1 2 3

16. februar - Ordinær ultralyd

En perfekt liten baby bor i magen min. Men neimen om vi ble noe klokere på kjønnet. Babyen lå helt umulig til, slik at ultralydbølgene traff knokler i bekken eller lårbein hver gang den regionen skulle undersøkes. Hmm... men trøsten er at alle de andre målene var veldig lette å ta og det ble nøyaktig gjort av en pertentlig finsk jordmor. Og terminen TUL (termin ultralyd) ble satt til samme dato som den jeg hadde fra før: 16. juli 2006. Det vil også si at overtid beregnes fra 30.07.06

Her er målene som ble tatt
- Lårbeinet (femur): 27 mm (Det var 26,6 med Daniel)
- Hodets diameter (Biparietal diameter, BPD): 46 mm (Denne var 44,4 med Daniel)
- Magens diameter (Mean abdominal diameter, MAD): 42 mm (Den ble ikke målt på Daniel)
- Magens omkrets (Abdominal circumferens, AC): 125 mm (Heller ikke målt på Daniel)

Her er tre av de fem bildene vi fikk med oss. Klikk for å se større versjoner:

Morkaka demper sparkene
Jeg fikk vite at morkaka ligger foran mot min mage... det forklarer hvorfor jeg kjenner mye mindre sparking denne gangen. Faktisk kjenner jeg bare de kraftigste spenntakene, men det er altså helt normalt når morkaka ligger slik og "bufrer". Sparkene vil nok aldri bli like tydelige i dette svangerskapet som de var da jeg gikk gravid med Daniel. Godt da å vite hvorfor.

Føtal anatomi
Ikke sett patologi (dette står i hver eneste rubrikk. Det som er undersøkt er: kranium, hjerne-, ventrikler, ryggsøyle, halsregion, hjerte, mage-, tarmsystem, nyrer, urinblære, kropp, ekstremiteret, fostervann.

Morkake
Placenta plassering: Anterior (Betyr at morkaken ligger ut mot min mage)

Og til slutt tisset og blødde jeg litt for Mor & Barn undersøkelsen, mens Kenneth bare ga blod.

Hos fastlegen

På vei: 24+4

7. mars - Ekstra svangerskapskontroll lege

Denne kontrollen ba jeg om selv, siden jeg plutselig begynte å få veldig mye kynnere. Jeg greide knapt komme meg opp eller ned trappa på jobben, uten at magen stod i helspenn. Jeg var også ganske sliten og begynte å bli kvalm igjen.

Blodtrykket mitt var på 120/72 og fosterlyden på 142 slag i minuttet, så babyen så ut til å ha det bra. Jeg ble imidlertid sykemeldt pga de hissige kynnerne, som helst ikke skal komme så voldsomt så tidlig. Ro og hvile gjorde heldigvis at de dabbet merkbart av.

Majorstuaklinikken

På vei: 24+4

Privat 3D-ultralyd - Oslo

Kjønn
Vi får en jente! (Ingen tvil i havet!)

Babyens anatomi
Alt ser helt normalt ut, trykket i kretsløpet hennes er normalt, alle de fire hjertekamrene er normalt dannet og fungerer som de skal. Nyrene har riktig plassering og størrelse. Urinblære og magesekk inneholder normale mengder fostervann, som tegn på at hun drikker og tisser som hun skal. Alle babyens vitale mål stemmer overens med hverandre og med terminen min. Hvis hun vokser i samme fart, ble hun estimert til å veie rundt 3400-3500 gram når hun blir født. Daniel veide 3300 gram, så det passer meg bra om lillesøsteren hans også holder seg under fire kilo...

Morkake
Ligger med god margin til livmorhalsåpningen og dekker innsiden av min mage.

Leie
Hun ligger i seteleie akkurat nå i hvert fall.

Estimert fødselsvekt
3400-3500 gram

3D-bildene ble så som så, siden hun lå litt kinkig til, med hodet begravd ned mot innsiden på livmoren. Men hun sov så godt at vi ikke greide å vekke henne, så her er bildene vi fikk:

Legen som var fra Ungarn, begynte å teste meg for å se om jeg forstod hva vi så på skjermen. Da han fikk vite at jeg er veterinær, måtte han også fortelle meg alt om de to Puli-hundene sine og spørre om priser på sterilisering...

Hos jordmor

På vei: 24+6

30. mars - Svangerskapskontroll jordmor

Var på en veldig koselig time hos jordmor i dag. En jordmorstudent var også med i dag, så de tok seg ekstra god tid. Det er ikke helt lett å finne fosterets hjertelyd med doppler når morkaka ligger foran på magen som hos meg. Det pumpes mye blod gjennom navlestrengen og den lyden er seigere og mer langtrukken på en måte. Fosterets egen hjertelyd kan kanskje beskrives som "spissere".

Studenten lette og lette og lette, men det var bare navlesnorpulsen hun fant (som selvsagt også indikerer at fosteret har det bra). Jeg hadde all verdens tid og ba henne bare lete så lenge hun måtte ha lyst. Men lyden uteble og jordmor tok til slutt over. Hun måtte jammen lete en stund hun også. Og da hun fant den skarpe korte pulsen, var det bare 4-5 små slag vi rakk å høre før navlesnoren igjen la seg foran og overdøvet lydbildet. Men vi hørte den. :)

Resultatene ble:
Urinprøve: Helt fin
Blodtrykk: 110/65 (liten nedgang. Trolig pga øket blodvolum i disse dager)
Ødem: 0-1 (Dette er noe jeg har merket den siste uka...)
Fosterlyd: 142 slag i minuttet
Vekt: 5,2 kilo opp siden før jeg ble gravid (Urk!)

Vi snakket om amming og litt om fødsel også. De hadde på forhånd sett på partogrammet fra forrige fødsel, så jeg følte virkelig at de var grundig forberedt til samtalen. Jordmoren min er veldig bevisst på at selv om fødselen kan se "normal og ukomplisert ut" på papiret, er det min opplevelse av det hele som er grunnlaget vi snakker ut fra nå. Hun vil at jeg skal notere noen stikkord om ønsker for neste fødsel, slik at vi kan snakke om det på neste kontroll, som blir om 4 korte uker.

Angående amming, så mente hun at faren for tilstoppede melkeganger nok kan være tilstede også denne gangen, siden jeg var litt plaget med det sist. Men på den annen side... jeg fikk jo alltid tømt de tette områdene til slutt. Jeg hadde til og med en stuvningsmastitt som ga meg høy feber, men ble kvitt den ved iherdig tømming, uten å måtte ty til legehjelp. Innerst inne har jeg en ganske god mestringsfølelse i forhold til amminga. Jeg er jo ekstra obs på de problemene som kan oppstå, men vet at jeg greide opp med det sist og vet at jeg ammet lenge. Dessuten vet jeg hvor jeg kan henvende meg for å få hjelp, om jeg skulle ha behov for det. Og to ammehjelpere har også dukket opp i nettbarselgruppa mi. De vil nok også kunne komme med gode råd når det trengs mest. Både såre brystvorter og tette melkeganger er sånt jeg nesten regner med at vil kunne gjenta seg. Men det ordner seg nok. :)

Jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt lyst på epidural denne gangen heller... Rart kanskje, siden smertene var så intense og gikk så inn på meg sist. Men jeg hater nåler og har aldri greid tanken på å få noe stukket inn mellom ryggvirvlene. Og jeg har klokketro på at denne fødselen ikke vil vare like lenge som sist. Da orker jeg det kanskje uten epidural likevel? Hvem vet. Det valget må jeg bare ta underveis tror jeg. Og siden åpningsfasen var det verste sist, trøster jeg meg med at det nettopp er den som kan vise seg å gå endel raskere annen gang. Dessuten mente jordmor at jeg skulle formulere et fødebrev som ikke levnet tvil om at jeg ville velge fødestilling selv. Også når barnet skal presses ut. Sist var det vaktskifte akkurat da pressriene begynte og hun som kom på vakt insisterte på at jeg måtte ligge på ryggen med beina i holdere mens jeg presset... Mine protester på dette ble avvist uten noen god forklaring og det er noe jeg har irritert meg veldig over. Noen må i så fall hoste opp en medisinsk troverdig årsak til at jeg bør innta en slik dustete stilling, før jeg går med på det. Jordmoren jeg går til nå mener at det ikke skal behøve å gjenta seg. Denne gangen er det jeg som bestemmer over min egen kropp, også under pressriene og skal jeg ligge på ryggen, må det være en god grunn til det.

Hos fastlegen

På vei: 24+6

20. april - Svangerskapskontroll lege

Resultatene ble:
Urinprøve: Negativ for alt
Blodtrykk: 120/74
Ødem: 0-1
HB: 12,4
Fosterlyd: 147 (142 sist)
Vekt: 7,4 kilo opp siden før jeg ble gravid

Hos jordmor

På vei: 27+6

27. april - Svangerskapskontroll jordmor

Resultatene ble:
Urinprøve: (Den glemte jeg, gitt...)
Blodtrykk: 110/65
Ødem: 0-1 fortsatt. Ikke mulig å lage skikkelige søkk.
Fosterlyd: 136 (147 sist)
Vekt: Fortsatt 7,4 kilo opp

Hos fastlegen

På vei: 31+6

18. mai - Svangerskapskontroll lege

I dag sto Rhesus-blodprøver på agendaen. Jeg fikk også tatt litt ekstra blod, for undersøkelse av gallesyrer/leververdier, med tanke på svangerskapskløe. Jeg klør endel, men ikke frenetisk. Ikke enda...

Resultatene ble:
Urinprøve: Helt fin
Blodtrykk: 116/74
Ødem: 0-1 (Fortsatt er det ikke helt "ødem", for vi greier ikke lage søkk med fingeren. Men ringen min passer ikke lenger og føttene er litt hovne, så 0-1 er liksom dekkende da.
Fosterlyd: 142 slag i minuttet (136 sist)
Vekt: 10(!) kilo opp siden før jeg ble gravid (Men legen synes det er helt normalt)

SF
Hun målte symfyse-fundusmålet (SF) til å være 29 nå i uke 32. Det er faktisk midt på den røde streken og den har jeg fulgt gjennom hele svangerskapet. Det er med andre ord en veldig normalt stor mage jeg har.

Leie
Babyen har snudd seg, slik jeg trodde. Fra på ligge i noe jeg tror har vært tverrleie en god stund, ligger hun nå pent og pyntelig med hodet ned! Legen var ikke i tvil i det hele tatt. Hun vurderte ikke om hodet hadde festet seg, men det tror jeg neppe det har. Babyen synes å ha god turneplass fortsatt og har jo nylig ligget på andre måter, så hvis hun i det hele tatt "fester seg", skjer det nok ikke enda. Legen min sjekker det kanskje neste gang, men siden jeg er flergangsfødende er det ikke sikkert hodet festes i det hele tatt. Time will show.

Sykemeldt videre
Legen vurderte bekkenet og plagene knyttet til det som uforandert, så hun sykemeldte meg ut resten av svangerskapet. Dvs - frem til jeg går ut i permisjon. Da er det over et år til jeg skal på jobb igjen. Rart å tenke på...

Hos jordmor

På vei: 33+5

31. mai - Svangerskapskontroll jordmor

Generelt
Jordmora mi synes synd på meg, som sliter med denne ekle bihulebetennelsen. Hun mente også at det ikke ville være så alt for mye hjelp i antibiotika, men ba meg ikke gå så mye lenger uten å oppsøke lege, hvis jeg ikke merket noen bedring. Hun ville også ha meg tilbake om en ukes tid, siden blodtrykket hadde steget litt siden sist. Det kan godt skyldes at jeg er syk, men hun ville i hvert fall ta en ny blodtrykksjekk i neste uke.

Resultatene ellers, var:
Urinprøve: Negativ for alt
Blodtrykk: 120/78, (116/74) sist og (110/65) gangen før der igjen.
Ødem: 0-1 ("litt hoven")
Fosterlyd: 160(!) men det var etter å ha blitt dyttet endel på. (142 sist)
Vekt: ned 0,5 kilo siden forrige kontroll. Totalt +9,5 kilo siden før jeg ble gravid.
SF-mål: 30 (nøyaktig på den røde streken midt i kurven)
Leie: HB (Hodeleie, bevegelig)

Før undersøkelsen sa jeg til jordmor at jeg tror veslejenta ligger litt på skrå hit og dit og at det er vanskelig å kjenne om hodet fortsatt er ned. Hun kjente godt etter og fant hodet. Det var heldigvis vendt ned, men det stemte at babyen ligger litt på siden/på tvers. Hun har såpass god plass enda at selv om hun ligger i hodeleie, er hodet helt klart bevegelig. Det var gøy å endelig få en skriftlig vurdering av leiet. Det er første gang i dette svangerskaoet at noen har notert noe om leiet på helsekortet :)

Angående SF-målet... det følger den røde streken midt i normalkurven så tett at det er komisk. Både lege og jordmor måler det veldig likt og hver gang er jeg midt på streken. Artig. Med Daniel lå jeg faktisk litt over streken, men fortsatt innenfor det grønne normalområdet. Blir spennende å se om lillesøster faktisk er større enn Daniel når hun kommer. Jeg innbiller meg det ut fra målene de fant på 18-ukers ultralyden, men skal man legge noe særlig vekt på SF-målet, kan det jo se ut som det motsatte.

Fødsel og fødebrev
Vi snakket om fødsel, amming og om fødebrevet som jeg hadde med. Det fikk jeg forresten skryt for. Jordmor backet meg opp for å ha tatt med dette om den jordmora som krevde meg i ryggleie uten å gi noen god grunn. Hun mente det var helt legitimt om jeg også føyde til et ønske om å reservere meg mot å få samme jordmor denne gangen. Jeg ble også oppfordret til å sende inn brevet i forkant, slik at de får journalført det i god tid før fødselen. I tillegg tar jeg med en egen kopi når jeg skal inn og føde. Ja, jeg vil bare ha jordmødre som kan kombinere faglig dyktighet med empati og sosiale evner, denne gangen. Kanskje blir hele utdrivningsfasen en mye bedre opplevelse denne gangen. :-)

Sfinkterskader i Norge
I barselgruppa mi på NM, har vi nettopp hatt en diskusjon om sfinkterskader, etter ruptur ved fødsel. I dag ga jordmor meg det nye heftet fra SHD, med den nasjonale handlingsplanen for å redusere slike skader i Norge. Det viser seg nemlig at tross all den gode fødselsstatistikken vi har her, har vi påfallende høy forekomst av sfinkterskader i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.

På sykehuset der jeg har fått fødeplass, har de nylig bestemt seg for å gå over til å bruke den finske metoden når de understøtter mellomkjøttet, i det barnets hode skal fødes frem. I Finland holder nemlig jordmødrene imot barnets hake med et fast grep nedenfra. Det gjør at barnets bakhode kommer godt frem og ut først. Så holdes grepet helt til haken er født, slik at man unngår at den vipper frem og gir ruptur akkurat i det hodet kommer smettende. Veldig bra! Jeg ser frem til å bli understøttet på finsk vis! Heia Piirka!

Hos jordmor

På vei: 34+5

7. mai - Minikontroll

Siden blodtrykket mitt har blitt høyere på de to foregående kontrollene, tok vi en ekstra sjekk i dag. Jeg tror ikke jeg har lest så mye i Allers og Hjemmet på flere år, for i dag lå jeg en halvtime og slanget meg på sofaen på siderommet, før jeg ble trykkmålt.

Undertrykket var ørlite lavere nå (125/75 mot 120/78 sist), så det stiger i hvert fall ikke. Og siden urinen var negativ for proteiner, er det ingen svangerskapsforgiftning vi ser starten på. Jordmor lyttet også på fosterlyden når hun først hadde meg innom og den var på 144, som er helt gjennomsnittlig for denne babyen. Alt var i grunnen ok, men nå mente hun det var på tide å få gjort noe med den bihulebetennelsen min (jeg høres ikke mye god ut sånn litt utpå ettermiddagen... stemmen min er hes og jeg snakker liksom langt innefra en blikkboks...). Da hadde jeg allerede vært oppe på legekontoret men de hadde ikke noe ledig i dag og ba meg ringe i morgen tidlig. Så da gjør jeg nok det. Er passelig lei av å hoste harke og ha vondt i bihulene nå.

Hos fastlegen

På vei: 35+6

15. juni - Kontroll hos lege

Siste Rhesusprøve i dag. Og en sjekk av blodsukkeret, siden jeg har vært så tørst i det siste. Sikkert ikke noe rart, siden det har vært kjempevarmt, men legen ville sjekke likevel.

Alt sto bra til nå. Bihulebetennelsen min har vi endelig knekt med en Apocillin hestekur og formen min har vært stigende etter det, selv om bekkenet er "som før" og kan sette meg litt ut sånn rent fysisk. Jeg har fått litt mer vann i kroppen og det har jeg både sett på vekta og merket på kroppen den siste uka. Nå fikk jeg for første gang +1 på ødem på helsekortet. Ellers er blodtrykket som før, urinen helt grei og... babyen ligger fortsatt i hodeleie! Puh!!

Oppsummering av resultater:
Urinprøve: Helt fin
Blodtrykk: 124/78, (125/75 sist)
Ødem: 1 (er nå tydelig hoven i føttene)
Fosterlyd: 144 (som sist)
Vekt: Totalt opp 12,2 kilo siden før jeg ble gravid. Vann i kroppen synes godt på vekta, ja!
SF-mål: 33 (fortsatt helt midt på normalstreken i kurven)
Leie: Fortsatt HB (Hodeleie, bevegelig)

Heretter skal jeg til kontroll hver annen uke. Siden jeg har fått min siste jordmortime om tre uker, ville legen ha meg tilbake om snaue to uker. Da blir det en "familietreff" hos legen, for først skal Daniel på ørekontroll og så skal jeg ha svangerskapskontrollen min rett etterpå. Kanskje jeg får alliere meg med Kenneth, slik at de kan tusle seg i retning barnehagen etter at Daniels ørekontroll er over.

Hos fastlegen

På vei: 37+4

25. juni - Kontroll hos lege

Resultatet fra Rhesusprøven er at ingen irregulære antistoffer er påvist. Cool! De fant heller ikke forhøyede leververdier på den blodprøven som ble tatt for svangerskapskløe. Jeg klør ikke så mye nå lenger, så jeg tror ikke det er noe å stresse med.

Oppsummering av resultater:
Urinprøve: Helt fin
Blodtrykk: 128/82, (124/78 sist)
Ødem: 1 (kan nå lage flotte søkk i føttene mine)
Fosterlyd: 129 (144 sist)
Vekt: Totalt opp 13,2 kilo siden før jeg ble gravid.
SF-mål: 34 (33 sist)
Leie: Fortsatt HB (Hodeleie, bevegelig)

Kommentarer:

Daniels mamma : Tror det snart bare er Majorstuaklinikken som tilbyr dette, så nå har de også satt opp prisen til 1500! (Det er jo virkelig svinedyrt!)
(12.06.2006, 05:25)

Caroline: Hei ! Hvor i Oslo var dere på 3D ultralyd ? - Hva kostet det ? Lykke til videre i svangerskapet !
(12.06.2006, 05:17)

Daniels mamma : Hei Pappa - det blir jente som du ser! Solveig - ut fra EL-terminen sist, er undersøkelsen tatt med bare 1 dags forskjell. Daniel var 18+5 og jentebabyen var 18+6 "gammel". Kan se ut som lillesøster blir pittelitt større, ja.
(30.03.2006, 10:56)

Solveig: Hei Turid. Målingene av Daniel og lille knøttet, er de tatt omtrent på samme tidspunkt? Ligger ann til en litt større baby du da kanskje ;) Gleder meg til resten her.
(20.03.2006, 02:29)

John : Vi venter spendt. Begge kjønn er like velkomne. Vi følger utviklingen. Klem til Daniel. Håper dere alle har det bra i snøNorge - Hilsen Paps og elin
(22.02.2006, 10:27)