<< Uke 8

Uke 10 >>

På vei: 8+1

Lørdag 3. desember - Hmmm

Kenneth var på julebord i natt og jeg fikk bare tre timers søvn på grunn av Daniels tannfrembrudd... Jaja, jeg får glede meg til i morgen. Da er det jeg som kan få sove ut.

Det er visst kommet noen nye råd om Folsyre også? At man bør ta det ut hele graviditeten? Nå ble jeg glad for at jeg tok 400 mg gjennom nesten hele svangerskapet. Jeg tok også en tablett et par ganger i uka mens jeg ammet, siden jeg ikke ville slutte så brått. Her står det mer: Folat hele svangerskapet og til ammingen er over.

På vei: 8+2

Søndag 4. desember - Bra dag!

Nå har jeg fått sove ut og skal ut på vift alene, for å skaffe litt flere julegaver. Jeg flyr ofte på do for å tisse, om jeg ikke skulle ha nevnt det før. Og jeg blir fortsatt småkvalm innimellom. Men det er ikke særlig plagsomt.

På vei: 8+3

Mandag 5. desember

Det kan se ut som om trøtthet og kvalme intensiveres litt. Det går ganske greit om morgenen og formiddagen, så lenge jeg kan ta det helt med ro. Men utover ettermiddagen er det noen som drar ut proppen i energilageret mitt og splosj... der forsvinner alt sammen. Etter en sånn utladning, føler jeg meg som en sliten vaskefille resten av kvelden. Jeg tok riktignok et varmt bad og la meg en times tid i senga, men ble likevel kvalm utover kvelden.

I dag kjøpte jeg bladet Gravid og tenkte for meg selv at "Ha, det var jammen lenge siden sist!". Der sto det en artikkel om hormonene i svangerskapet. Jeg trodde ikke man visste så mye om hva som utløser kvalmen, men en spesialist ved Haukeland uttalte seg temmelig sikkert om dette. Han sa at man nå vet at det er hCG som fører til kvalmen tidlig i svangerskapet. (hCG står for humant Chorion Gonadotropin. Chorion er en av de tre hinnene rundt fosteret).

Siden hCG produseres i størst konsentrasjon de første månedene og avtar rundt uke 10-11, er det ikke så rart at vi som regel blir kvalme da. Legen sa også at mange kvinner blir mer kvalme av å bære et jentefoster enn et guttefoster og det skyldes at nivået av hCG er høyest når fosteret er en jente. Dette er jo selvsagt ikke noen sikker metode, for kvinner reagerer ulikt på hCG og også ulikt fra svangerskap til svangerskap. Jeg kjenner flere som var mer kvalme andre gang, men likevel fikk gutter. (Men... jeg tror nok du får en jente, Merethe!)

Å, må huske å skrive at jeg fikk blomster av Kenneth i dag. :-) (Og at tickeren på forsiden ikke teller riktig. Hmm - får se på den i morgen.)

På vei: 8+4

Tirsdag 6. desember

Mystisk! I går var jeg sikker på at jeg kom til å måtte bli hjemme i dag, men når jeg våknet i morges, var alt helt kult. Kvalmen har uteblitt i dag og jeg har hatt så mye energi at jeg nesten blir litt bekymret... Godt at det er nå på fredag vi får vite om hjertet slår. Sånne dager som dette gjør meg småsvett av nervøsitet.

Ha, der er tickeren fikset. Den må justeres igjen dersom terminen min blir flyttet.

På vei: 8+5

Onsdag 7. desember - Ukene er så lange...

Nå har jeg hatt "fredagsfølelsen" i to dager allerede og vi er bare såvidt halvveis i arbeidsuka. Lurer på om jeg kommer til å greie første trimester helt uten sjukemelding. Det avhenger av trøtthet og kvalme egentlig. Vi får se. Hvis jeg tenker tilbake til svangerskapet med Daniel, tror jeg at kvalmen var på sitt sterkeste rundt uke 8 og 9 (må sjekkes).

I dag og i går har jeg nesten ikke vært noe kvalm... litt creepy egentlig. Men nå har jeg lest om uke 9 da jeg gikk gravid med Daniel og der ser det også ut som jeg begynte å kvikne til litt og at kvalmen rett som det var uteble nesten en hel dag. Jeg får prøve å tro at det er det samme denne gangen. Daniel-spiren viste seg jo å være en veldig aktiv liten krabat som sparket med beina og veivet med armene da vi tittet inn på ham med UL i uke 12.

Kenneth har trolig fått et magevirus på jobben og er hjemme i dag. Håper virkelig jeg slipper å få et spyvirus oppå den kvalmen jeg koser meg med fra før.

På vei: 8+6

Torsdag 8. desember - Sjuk, men sikret fødeplass

Jeg har blitt sjuk, med potte tett nese, hodepine, tette bihuler OG kvalme... hva det skal klassifiseres som, aner jeg ikke. Jeg kom meg ikke ut av sengen i morges, så Kenneth leverte Daniel og jeg lå i koma til klokka var over 10.

Men over til noe helt annet - jeg har fått brev om at jeg er sikret fødeplass på Ahus og har også fått time til 18-ukers ultralyden. Jeg har nå fylt ut skjemaet de vil at jeg skal returnere, men tenker i mitt stille sinn at jeg håper de snart får ordnet seg et webskjema der tidligere registrert informasjon om pasientet (og barnefaren) kan preutfylles. Jeg mener... dette er kliss likt skjemaet vi fylte ut for under to år siden. Den eneste forskjellen er at det nå står oppført ett tidligere barn på side 2.

Verden pleier vanligvis å gå fremover. Innen Daniel skal bli pappa for første gang, har de kanskje fått ordnet seg noe onlinebasert...

På vei: 9+0

Fredag 9. desember - Første, skumle ultralyd!

Gruer... gleder... gruer... gleder... Jeg trodde ikke jeg skulle bli så usikker på om fosteret lever. Dette er nesten litt i overkant spennende for meg.

Natt-tanker
Klokka er 00:00 og det er offisielt den 9. Jeg er akkurat 9 fullgåtte uker på vei og jeg får ikke sove. Sikkert på grunn av ultralyden, som blir merkelig lik den aller første vi noensinne tok. Det var på nyåret i 2003, med termin 14.10. Da dro vi på eget initiativ til ultralyd i uke 11 og der ble det oppdaget at fosteret vårt hadde gått til grunne etter 9 fullgåtte svangerskapsuker. Hjertet hadde altså slått i noen uker, men så var det brått stopp. Noe var galt og det var tydeligvis ikke forenelig med videre liv.

Jeg håper vi slipper å oppleve det samme en gang til. En spontanabort er på en måte bedre, for da forstår man hva som skjer der og da. Med en MA er man så himla uforberedt i og med at kroppen fortsatt opplever seg selv som gravid. En utskrapning på sykehuset var også en mer dramatisk affære enn om kroppen hadde ordnet opp selv. Slik føler jeg om den saken i hvert fall.

Nei, det nytter nok ikke å spekulere mer på dette. Fasiten får vi klokka 10.00... enten slår hjertet og vesle hønnikønn kan bevege seg, eller så er det noe galt. Og da er det vel egentlig greit å få vite om det så tidlig som mulig. Nå skal jeg legge meg og håpe på noen timers søvn.

Oppdatering - Hjertet slår og terminen stemmer!
GLAD!!! Hønnikønnet vårt lever i beste velgående, enda det bare er et par cm fra rumpe til isse (noe som bekrefter at jeg er 9 uker på vei). Hjertet syntes tydelig på skjermen og det slo med to av fire hjertekamre, slik det skal i fosterlivet. Jeg føler meg veldig mye tryggere på at det skal bli en baby av dette nå. Siden vi har opplevd en MA tidligere, foreslo gynekologen at vi kunne komme tilbake i uke 13 og ta en ny titt. Da er første trimester over og hvis alt ser bra ut da, kan vi virkelig puste ut. Såklart vi vil det!

UL-bildet vi fikk med oss viser ikke stort, siden fosteret ligger på tvers, med ryggen til og armer og bein vekk fra oss. Hodet til fosteret peker mot venstre, der også livmorhalsen ligger. Morkaka ligger foreløpig litt foran livmorhalsåpningen, så hvis jeg skulle komme til å blø litt, vet jeg hvorfor. Legen mente det var bra sjanse for at morkaka trakk seg vekk fra åpningen etterhvert.

Her er den hvite lille astronauten inni den sorte sekken, som er livmorhulen. Mellom de to kryssene er det 2 cm. Det er det som kalles CRL-målet - "Crown-Rump-Length".

Nå mååå jeg bare få sammenlikne litt... (det er det som er så morsomt med å gå gravid for annen gang). Jeg gleder meg enda mer til å få et bilde av Hønnikønn i uke 13, for her er nemlig det flotte UL-bildet av Daniel, da han var 12 svangerskapsuker gammel. Han ser ut som en liten dukke:

Kommentarer:

Solveig: Så flott bilde av spiren eller hønnikønn som du selv sier :)
(11.12.2005, 14:12)

Lene: Åh, for en søt liten søtnos :o)
(09.12.2005, 12:46)

Hetty: Åh...for et nydelig lite hønnikønn!
(09.12.2005, 10:33)

Lene: Lykke til idag,Turid! :o)
(09.12.2005, 01:16)

mari: Lykke til på ultralyden i morgen Turid:)
(08.12.2005, 17:43)

Solveig: God bedring Turid ...og lykke til i morgen på ultralyden.Håper formen er såpass at du får karret deg dit på ett vis :)
(08.12.2005, 13:12)

Ingrid: Lykke til i morra!! :)
(08.12.2005, 13:06)

Daniels mamma : :)
(06.12.2005, 12:39)

Mormor til lillenurket: Hilsen og stor klem fra en himmelhenrykt, håpefull vordende dobbeltmormor.
(06.12.2005, 10:49)

Merethe : Hei, gravida :-) Så kult at du har begynt å skrive svanger-dagbok igjen! Har ikke fått det med meg før nå, jeg - men nå er jeg oppdatert. Og kommentar til tidligere - joda, kvalm som pokker, men du sier det er et godt tegn så da stoler jeg på deg... Gleder meg til å gå gravid sammen med deg! Når jeg er i bedre form kan vi kanskje få til en kveldstur av og til, så vi får inn en god dose frisk luft! Lykke til på UL på fredag - skal tenke på dere!!!
(05.12.2005, 10:27)

Miffy: Så fin dagbok du har laget til lillenurket i magen. Likte formatet og stilen veldig godt. - Gratulerer igjen! Dette er bare så moro!
(05.12.2005, 05:44)

Tine/Salamandra: Jøjemeg, har ikke fått med meg at dere er gravie igjen jeg..! Så hyggelig da! - Du har forresten termin på samme dato som jeg hade med Sebastian (men jeg fødte den 7 da.. ;) ) - Lykke til med den nye graviditeten og bebisen! - - *klem*
(04.12.2005, 13:51)