<< Uke 1-5

Uke 7 >>

På vei: 5+1

Lørdag 12. november - Sofaen kaller

Hehe, jeg som aldri har ro i kroppen til å ligge på sofaen, lå og slanget meg i flere timer i dag. Jeg merker ikke noe til kvalmen enda, men trøttheten... oh yes den er her! Og hele tiden kjenner jeg den rare tyngden i underlivet. Jeg unngår alle bukser som strammer og må tisse ofte. Enten er det hormonelt, eller så har livmoren begynt å presse litt på blæra.

Jeg føler meg så "lite på vei" at det er vanskelig å ta dette helt på alvor. Innerst inne er jeg litt redd for at det skal gå galt. Igjen. Jeg må liksom se at det går bra de neste par månedene før jeg tør tro at det virkelig blir en julibaby på oss.

I kveld skal jeg på jentevorspill med barselgruppa mi og jeg har med alkoholfri hvitvin. Jeg må selvsagt fortelle dem at jeg er gravid. Barselvenninne Merethe har også kommet ut av skapet. Hun har termin 4 uker før meg og vi kan få gleden av å gå gravide sammen lenge. Hun vet om spiren i magen min alt, men de andre får altså vite det i kveld. Hmm... jeg burde vel snart fortelle det til mamma også?

På vei: 5+2

Søndag 13. november - Farsdag

Hvis jeg hadde greid å tie en stund, kunne jo farsdagen vært en egnet dag å fortelle Kenneth at han skal bli pappa igjen. Men... jeg greide altså bare å vente et døgn. Det føltes rart nok bare det. I dag fikk han en fin genser og et enda finere kort som Daniel hadde malt på. Og kaffe på senga.

Termostaten min er visst gåen. Jeg fryser lett og må ha et pledd over meg når jeg ligger på sofaen. Om kveldene fryser jeg spett ihjel i det jeg kryper under dyna. Etter et minutt blir det levelig, men siden det ene minuttet er så ille, har jeg lyst på elektrisk varmelaken... På den annen side blir jeg lett for varm om natta. Skal ikke være helt lett å balansere dette, gitt. Jeg fryser liksom innvendig... huden er varm, men inni er jeg iskald. Det skal lite til. Om noen napper teppet av meg når jeg ligger på sofaen, blir jeg frysepinn med en gang.

Det jeg lurer på, er når kvalmen har tenkt å melde seg...

På vei: 5+3

Honnikorntiss-dokumentasjon

Mandag 14. november - Honnikorn

Déjà vu! Nå husker jeg at det var slik under graviditeten med Daniel også; det lukter plutselig honnikorn når man tisser. Enten vet du hva jeg mener eller ikke. Det lukter nemlig helt spesielt og ganske godt hvis man spiser mye Honnikorn. Akkurat sånn lukter det nå, men uten at jeg har snopet så mye som ett eneste lite korn. Kanskje spiren bare bør hete det? Honnikornet? Eller enda bedre: Hønnikønn!

Åhhh, i morgen tester kollegaen min seg med blodprøve hos legen. Da får hun vite hCG-nivået og dermed om det innsatte egget har festet seg og om hun fortsatt er gravid. Jeg krysser fingrene og håper på det beste. For oss begge.

Og så lurer jeg på om jeg kanskje har merket det første lille "uggenheten". Ikke kvalme akkurat, men noe som, om det forsterkes mye, kan komme i nærheten av kvalme. Jaja, vi får se hva det blir til. Klokka var etter 19 da jeg merket noe til det, så kanskje kveldene blir litt ugne fremover.

På vei: 5+4

Tirsdag 15. november - Ikke parallelt løp

Uff, kollegaen min er ikke gravid lenger. Blodprøvene viste at egget ikke har festet seg slik de hadde håpet. Da blir det ikke noe parallelt løp på oss likevel. Snufs. Jeg tenker fortsatt mye på at det samme kan skje meg. Jeg har absolutt ingen garanti for at dette skal gå bra. Men jeg håper!

I morges var jeg også bittelitt uggen-kvalm. Bare noen små bølger liksom, men nok til å merke det. Blir man først gørrkvalm, får man trøste seg med at det i hvert fall er et veldig sterkt tegn på at alt er ok der inne... Ikke sant Merethe?? (Hun hører meg visst ikke. Hun er for kvalm stakkar.)

På vei: 5+6

Torsdag 17. november - Brrrrr!!

Brrrr! Jeg er både frossen og trøtt nå. I natt sov jeg med Ulvang ullundertøy på meg! (Ikke le.) Jeg våknet helt svettt, men det var ingen annen utvei. Jeg greide ikke legge meg under den kalde dyna uten tøy på. Sukk - jeg vasker dyner, puter og sengetøy ganske ofte nå.

I dag måtte jeg løpe ut på badet og tappe i et skikkelig varmt bad da jeg kom hjem fra jobb. Jeg var kald langt inn til margen. Jeg frøs den aller første gangen jeg ble gravid. Da var det også vinter. Med Daniel var det sommer og litt annerledes. Men jeg frøs da også.

Kulda kommer så fort at hvis jeg må inn til Daniel om natta, kan jeg få helt kuldesjokk etterpå. Jeg hutrer og skaker og kravler frenetisk innunder den varme dyna til Kenneth og der blir jeg liggende og dirre i et par minutter før verden igjen er levelig.

Siden jeg ikke er kvalm enda, kan jeg jo trøste meg med at den frysingen er et godt tegn - det går nok fortsatt bra med pitte-kønn.

På vei: 6+0

Fredag 18. november - Sykedag

I dag ble jeg rett og slett hjemme fra jobben. Øynene sved og det var såvidt jeg greide å få oss begge gjennom morgenen og få Daniel levert i barnehagen. Jeg holdt på å sovne ved rattet og fant det tryggest å dra rett hjem igjen. Der nådde jeg såvidt sofaen før jeg sovnet som en stein.

Jeg blir ekstra sulten også. Og det jeg har lyst på omfatter dessverre ikke bare salat og selleri. Jeg må ikke vente for lenge med å komme meg på trening skjønner jeg. Men egentlig er det vel ingen fare. Jeg veier nøyaktig det samme nå som da jeg ble gravid med Daniel. Og det svangerskapet forløp jo helt fint med tanke på vekta.

Tenk! Nå er jeg ferdig med den 6. svangerskapsuka!

Kommentarer:

Daniels mamma : Jepp det stemmer, men da jeg skrev dette, var jeg temmelig usikker på hvor langt jeg egentlig var på vei...
(07.12.2005, 12:00)

Tone: At man må mye på do er vel hormonelt i starten.
(07.12.2005, 11:28)

Solveig: La merke til at du kommenterer at du flyr så mye på do etter at du ble gravid..jeg tror ikke så mye på at spira presser på blæra di ennå så sant du ikke har bommet på ukene :). Jeg fløy i ett fra dag en...opp til 4 ganger i timen på det verste, guri land så slitsomt.Min beste gravitest noen sinne. Dette skjedde meg året før jeg ble gravid med tulla også men mistet den spira.
(05.12.2005, 05:06)