[ Forside ] [ Kontroll ] [ Navn ] [ Utstyr ] [ Søskenvogn ] [ Linker ]

 

Uke 17

<< Uke 16

Uke 18 >>

På vei: 16+1

Lørdag 28. januar - Tenk... i uke 17 alt!!

Fra BarniMagen om uke 17: Babyen din er på størrelse med en appelsin. Den veier 135 gram og er 16 centimeter lang. Det begynner nå å synes på de aller fleste at de er gravide.

Jeg var innom og kikket litt i den forrige svangerskapsdagboka. Da jeg leste innleggene i uke 16, måtte jeg flire:

Ikke har jeg fått ordentlig gravidmage (bare noen valker som skyves oppover), ikke er jeg kvalm og som oftest klarer jeg ikke kjenne livmoren, enda det står man kan kjenne den i uke 16...

Hehe! Denne gangen kjenner jeg livmoren godt, altså. Men ellers er alt helt likt. Jeg mistenker til og med at valkene er de samme som sist...

 

På vei: 16+2

Søndag 29. januar - Bekkenet mitt!!!

Nå makter ikke bekkenet mitt flere alenedager med Daniel. Jeg har fått skikkelig vondt nå og går som en 80-åring hver gang jeg reiser meg etter å ha sittet litt. Det blir så alt for lett mange tunge tak med Daniel. Jeg vet jo man helst ikke skal løfte, bære og ditt og datt, men det er jo nærmest umulig å unngå det.

Jeg løfter ham opp og ned på stellebordet, tar ham på fanget i en rekke anledninger, må løfte både ham og rattkjelken ut i grøfta når det kommer biler forbi oss på den trange veien. I dag bar jeg ham på en arm opp en bratt bakke, mens snowraceren hang bak meg i en alt for kort snor jeg ikke greide gjøre noe med der og da. Himmel det var tungt! Jeg måtte også bære Daniel med meg flere ganger, for i det hele tatt greie å få ham med hjem.

 

På vei: 16+3

Mandag 30. januar - Det sparker. Jeg dauer.

Jeg har nettopp gjort betydelig innhugg i en Smil... det satte visst babyen i magen skikkelig på sporet, for nå sparker det livlig inni der. Sparkingen er lett og forsiktig enda, men såpass kontant at jeg uten problemer skiller babyens krumspring fra andre typer indresekretorisk friidrett...

I dag er Kenneths siste kveldsvakt. Åh herreguuud, det er på tide. Jeg tror virkelig jeg snart gjør som Doffen og dauer. 90% av alt husarbeid og matinnkjøp og klesvask har jeg måttet ta meg av den siste uka. Jeg har måttet dra tidlig på jobb og så har Kenneth levert Daniel litt senere på forkmiddagen. Ellers har han bare vært hjemme for å sove. Nå er jeg utmattet av å være gravid og jobbe 100% og i tillegg ha ansvaret for hus og barn hver dag. Tålmodigheten og humøret er på bristepunktet mange ganger hver dag og det gir meg jo elendig samvittighet overfor Daniel. But what to do... jeg har snart ingen flere reserver å ta av.

Jaggu godt det sparker i magen, ellers hadde jeg vel bekymret meg for babyen også.

 

På vei: 16+4

 

 

Tirsdag 31. januar - Ahh, nu går alt så meget bedre

Det går veldig opp og ned når man er gravid. Både med humøret, magestørrelsen, overskuddet og bekymringene. I går hold jeg på å gå fra konseptene, men i dag har jeg det bra. Selv om bekkenet ikke er helt bra... og selv om jeg har sovet lite i natt.

Kenneth har fri hele uka og kommer til å ta seg vesentlig av både hus, heim og barn. Det gjør jo alt veldig mye enklere. Avlastningsbehovet mitt var ganske stort nå...

 

På vei: 16+5

 

 

Onsdag 1. februar

Der forsvant den dagen...

 

På vei: 16+6

 

 

Torsdag 2. februar - Energisk, men ør i hodet

Vi har bestilt pizza som akkurat kom, så jeg skal inn og oppdatere litt mer etterpå. Kan kort si at jeg har det veldig bra, men at det er fryktelig mye som skjer for tiden, så det koker litt over oppi hodet mitt.

Ok, I'm back. Jobben min er ganske inspirerende og krevende og noen ganger blir det rett og slett så mange oppgaver og løse tråder at det vesle hamsterhjulet i hodet spinner seg rykende varmt. Sånn er det akkurat nå. Det er jo gøy også, men i går tror jeg jammen meg jeg hadde endel kynnere. Det kan skyldes mye gåing til og fra toget med halvtung PC-veske, men kan kanskje også ha noe med stressnivået å gjøre.

Jeg registrerer det i hvert fall og skal ta kontakt med lege dersom det dukker opp igjen. Man skal vel helst ikke ha kynnere så tidlig i svangerskapet, men jeg vet jo at andregangsfødende oftere får kynnere enn de som går gravid med sin første baby.

 

På vei: 17+0

 

 

Fredag 3. februar - Uke 18 i morgen...

Ojoj, nå begynner jeg straks på uke 18! Dette går nesten litt i raskeste laget. Dagen i dag har jeg kortet ned i begge ender ved å avspasere, slik at det ble en rolig avslutning på en litt hektisk arbeidsuke. Jeg må derimot jobbe litt i helgen hvis jeg vil unngå å starte neste uke med alt for mye å gjøre på alt for lite tid.

Jeg fant forresten en fin samling artikler på Lommelegen, om svangerskap og fødsel. Den må jeg få med på Temasiden min.

 

Kommentarer:

Merethe :o) : Isåfall er Knøttets mormor og resten av familien noen fantastisk snille mennesker!!!!!
(01.02.2006, 03:12)

Knøttets mormor: Hei! Vi kommer til å reise light til USA, og vi blir jo fire stykker, så det går sikkert an å ta med flere vogner hjem.
(31.01.2006, 14:38)

Turid : Merethe - kanskje jeg må høre med familien om de orker å drasse med seg 2-3 vogner fra USA når de skal dit i mai 06. ;) Og Miffy - Det er nytt at det gjør vondt såpass tidlig i svangerskapet, men... jeg hadde jo ikke en klump på 12-13 kilo å drasse på sist. Jeg kan teorien jeg også, men neimen om jeg greier å ta det alvorlig nok til å følge den. Faktisk kan jeg skylde meg selv for at det blir vondt innimellom. Kanskje jeg underbevisst trenger å kjenne at det er skikkelig vondt før jeg greier å ta det på alvor. Jeg løfter som regel D med armen(e) og prøver å bære mest midt foran, men fy søren så tung han er blitt!
(31.01.2006, 13:22)

Miffy: Hadde du bekkenplager sist eller er dette noe nytt for deg? Bærer du Daniel på hofta? Prøv å belast bekkenet ditt jevnt og beveg kroppen mest mulig parallelt. Altså ingen skjevbæring av verken varer eller små gutter. Jeg gjør det selv altså, men kan jo teorien...
(31.01.2006, 12:48)

Merethe :o) : Stå på Turid! Jeg synes også du er flink! Nå er jeg kanskje i litt labrere form enn deg, men jeg makter jo absolutt ingenting og er for første gang i min karriere glad for å være sykmeldt. Trenger 10-12 timers søvn hver dag, og blir utrolig fort sliten. Det positive med denne formen er at jeg tvinges til å ta det med ro - noe som sikkert er lurt for bekkenet! - - Ang. kjøp av vogn i USA, så sjekket jeg litt rundt for å kjøpe tvilling-OTH'en derifra, det er nemlig bare i USA de selger med justerbart håndtak, og lille meg burde jo så absolutt hatt det. Men frakten kommer på hele $400, så totalt blir vognen 2000,- dyrere enn på Babysafe... Så jeg må nok bare vokse litt! - Med mindre du har tips om nettbutikker som også har rimelig frakt?
(31.01.2006, 02:00)

Turid : Takk Julia! Og Trine - Comfort selges ikke i USA... den er et Europa-fenomen. Sjekk f.eks. tyske nettbutikker. I USA lønner det seg derimot å kjøpe Mountain Buggy Urban (det som heter OTH Urban Jungle her).
(30.01.2006, 09:30)

Trine : Hei.. Jeg lurer på å handle vogn i USA, og har veldig lyst på quinny comfort med dreamibag.. Men jeg finner den ikke noe sted.. Har du et tips om hvor på nettet jeg kan finne et amerikansk utsalgssted med priser, slik at jeg kan få sammenliknet?
(30.01.2006, 08:40)

Julia: Jeg syns du er flink jeg! All ros til deg Turid. Jeg hadde ikke maktet en på 21 mnd, gravid og alt som hører med i hus! Hadde nok gjort som Doffen første dag! Godt i morgen blir bedre!
(30.01.2006, 08:22)