<< Uke 13

Uke 15 >>

På vei: 13+1

Lørdag 7. januar - Da er vi i uke 14!

Fantastiske greier! Fosteret mitt er nå 6-7 cm langt og veier rundt 13-20 gram. Av kuriositeter kan nevnes at fosterets bukspyttkjertel nå begynner å produsere insulin og at leveren begynner å skille ut galle.

På vei: 13+2

Søndag 8. januar - Hva så med neste uke?

Jeg kan vel snart kalle meg nesten- frisk selv om halsen fortsatt er hoven og øm og slimhinnene i nesen og bihulene er hovne og tetter seg lett. Hosten er enda litt bedre, men langt fra borte. Den er fortsatt produktiv, men jeg tenker at det kan skyldes hovne gravide slimhinner. Kanskje gravide som meg er helt ute av stand til å få tørrhoste, hehe.

"Uthvilt" er et uttrykk jeg bare flirer av. Jeg er milevis unna å være uthvilt! Men jeg føler at jeg er ved et slags nullpunkt hvor reisen mot overskuddet kan tenkes å begynne. Jeg ringer legen min i morgen tidlig og snakker med henne om akkurat dette. Jeg tror at jeg kan greie å komme til hektene uten en ny full sykemelding. Deltid kan kanskje være tingen. Jeg vet jo at det fort kan bli stressende å gå glipp av for mye på jobben...

En annen stressfaktor er at jeg må slutte å bruke nesespray. Jeg har gått over de tilmålte ti dagene og gruer noe veldig til å prøve å få sove uten den. Det har ikke gått så bra de gangene jeg har forsøkt og det er mye av årsaken til at jeg har sovet dårlig de siste døgnene. Jeg ender alltid opp med å krype til korset - sniker meg ut på badet og stjeler meg til enda en sniff av Rhinoxen... min kjære Rhinox... hvordan kan jeg leve uten deg!

(Sceneteppet faller. Stående akklamasjon)

På vei: 13+3

Mandag 9. januar - forlenget sykemelding

Legen min så på meg med stor medlidenhet da jeg troppet opp på legekontoret hennes i ettermiddag. Med en gang jeg sa hei, hørte hun hvor nasal stemme jeg fortsatt har og hun kommenterte at frisk var jeg helt klart ikke. Hun spurte meg hvordan uka var gått og hva som ligger foran meg på jobben osv. og så sa hun at hun ville at jeg skulle fases litt mykt tilbake i jobb igjen, for jeg er knapt kvitt infeksjonen og er gravid og har et barn under 2 år fra før og hun mente jeg burde få tid til å hente meg inn litt etter å ha vært så lenge syk.

Så da ble det 60% sykemelding ut denne uka og 40% sykemelding ut neste uke og så en friskmelding til 100% den tredje uka. Det føles SÅ godt! Sjefen min er informert om forlenget sykemelding, men ikke om graviditeten, så den godbiten gjenstår det å komme med...

Må fortelle noe spennende! Ei i juliklubben har vært på ultralyd i dag. Hun er nøyaktig like langt på vei som meg, altså 13 uker og 3 dager. Babyen hennes lå og suttet på tommelen sin og den var hele 7,5 cm fra isse til rumpe! Ganske bra størrelse på spiren nå, med andre ord. Det blir jo kjempegøy å få ta en ny titt på Knøttet nå på fredag.

På vei: 13+4

Tirsdag 10. januar - Ahhh!

Fantastisk dag! Kenneth stod opp med Daniel og leverte ham og (totalt ulikt meg) sov jeg som en stein helt til de var dratt. Jeg våknet 09.30 med dundrende hodepine, men det avtok litt etter hvert og dagen ble akkurat det det skulle være - en kilde til restitusjon.

På vei: 13+5

Onsdag 11. januar - Jobbseminar

Så skal jeg på jobb igjen. I dag og i morgen. Det er nemlig kick-off for et stort prosjekt og det holdes på et hotel langt uti gokk. Jeg skal dermed sitte og humpe 45 minutter på en buss og gå av et sted ved Randsfjorden. Der skal vi være i utlendighet helt til dagen etter. Jaja... bare jeg ikke blir buss-syk, så.

Det er ikke akkurat dette jeg lengter etter nå, men det skal nok gå greit. Neste oppdatering blir altså i morgen kveld.

På vei: 13+6

Torsdag 12. januar - Hatt det helt fint

Selv om det ble lange dager på kick-off, var det gøy. Jeg skal sitte i det såkalte "kjerneteamet" når Mattilsynet og valgt leverandør nå i joined venture skal begynne å utvikle det nye fagsystemet til Mattilsynet. For å si det kort - i neste uke begynner løsningsbeskrivelsesfasen og den er i høy grad iterativ. Joda, hjernen min fikk trimnet seg igjen og det trives jeg jo veldig godt med.

Jeg har røpet for et par utvalgte at jeg er gravid, men sjefen har fortsatt ikke fått beskjed. I baren i går kveld, trodde visst alle at jeg drakk. De humret og dunket meg i siden da de så den gedigne drinken jeg hadde bestilt (den var jo alkoholfri) og kveldens beste kommentar var da en av konsulentene ble sittende og se fra sin halvliter til mitt lille 0,33-glass Munkholm og så spurte "øhhh... hvorfor er øllen din så liten?" Jeg: "Fordi jeg bestilte en liten øl". Han: "Åja, sånn ja..." (Haha, I kill me!) Forøvrig kan jeg nevne at jeg nå begynner å synes det er vanskelig å skjule magen. Til nå har jeg greid å "trekke den inn" ved behov, men ikke nå lenger. Det som nå buler litt ut, får rett og slett ikke plass noe annet sted... jeg kunne ikke engang bruke den ene buksa jeg hadde med, for den så jeg bare enda mer gravid ut i.

Etter morgendagens titt på Knøttet, må jeg nok ut av skapet. Både gruer og gleder meg litt til å fortelle sjefen. Og de andre i kjerneteamet... jeg tror neppe at alle vil greie å skjule sjokket.

Vi er veldig spent på ultralyden vi skal på i morgen. Hvis det er en liten gutt inni der, er det faktisk mulig å se kjønnet allerede i morgen!! (Artikkel om tidlig kjønnsbestemmelse via UL). I dag leste jeg dessuten at ei i terminklubben min fikk se en liten "tut" på sin baby. Da var hun 14+0 og legen sa at den tuten sa henne at det med 90% sikkerhet var en liten gtt innni der. Juhuu! Det er akkurat så langt jeg er i morgen! Men, hvis det er en liten jente, tviler jeg på at man tør uttale seg like sikkert. Det kan være mange grunner til at man ikke ser noe, så det å faktisk se en "tut", gir nok endel mer informasjon. ;)

På vei: 14+0

Fredag 13. januar - ULTRALYD!!!

I dag var det utvendig ultralyd (i motsetning til sist) og denne gangen var det en veldig aktiv liten Turbo vi fikk hilse på. Han eller hun (det fikk vi ikke vite) lå i profil og sparket med beina, fektet med armene og drakk fostervann. Gynekologen målte fosteret til 8,2 cm fra rumpe til hale. Han sjekket også nakkefolden og den var heldigvis bare på 1,1 mm. Nakkefolden bør nemlig være under 4 mm på denne tiden, ellers kan det være en indikasjon på Downs syndrom. Det var jo flott å få en så klar tilbakemelding på dette også.

Ellers kunne han ikke finne noe som helst galt med fosteret vårt. Han sjekket kraniet, hjernen, så at det var væske i magesekken, at ryggraden så fin ut, at bein og armer var som de skulle. Hans konklusjon var i grunnen at dette var flotte greier og at denne babyen var nøyaktig så stor som den skulle være i forhold til alder og termin. Han mente jeg neppe kom til å få flyttet terminen min, for den ser ut til å stemme bra.

Og enda en god nyhet: Morkaken har trukket seg fint vekk fra livmorhalsåpningen! Legen så at den ligger bak på livmorens fundus-del og mot min rygg, samtidig som den strekker seg opp mot min mage på begge sider. Sparking vil jeg altså kunne kjenne ganske greit foran på magen, når den tid kommer. Enn så lenge er jeg usikker på hva jeg har kjent. Noen ganger føles det som små spark der inne fra, men jeg er langt fra sikker. Han mente selvsagt at det var litt tidlig å kjenne noe, men det behøver ikke å stemme. Det varierer jo endel fra person til person. (Dessuten er han mann... hva vet vel han ;-)

Her ligger fosteret i profil, med armene frem foran kroppen. De er ikke så lett å skjønne ut fra bildet, men litt av den ene hånda og armen synes oppe ved ansiktet og skaper rot i profilen til babyen. Sånn lå den og sparket fra i små rykk, slik at den skvatt opp mot høyre og så gled ned igjen. Igjen og igjen.

Kommentarer:

Hilde M.: Så fint at alt stod bra til der inne! Tydelig og fint bilde. Et skjønt lite knøtt.
(14.01.2006, 01:42)

ana: Gratulerer med en vellykket UL!!! Så søt baby du har i magen da:)
(13.01.2006, 15:59)

Solveig: Takk for titten :) Flott bilde av den lille..kommer vel et bilde til etterhvert vel?? - Lykke til med samtalen med sjefen, regner med at det går bra ;)
(13.01.2006, 13:56)

Mormor: Det er bare så rørende å se dette bittelille mennesket som er en av oss ... for et under det er!
(13.01.2006, 12:54)

Daniels mamma : Morkake-rolf!
(13.01.2006, 12:12)

Irk: Ja det måtte jo være en mann som skrev det ;)Og hva i alle dager skulle være grotesk med livmor, morkake og foster da? Av en eller annen underlig grunn har vi tilfeldigvis bilde av en av mine morkaker, kanskje vi skulle sende det til ham??
(13.01.2006, 12:11)

Daniels mamma : De fleste takler jo sånt, men en gang fikk jeg en anonym mail om at de tre bildene var for groteske til å ligge sånn åpent på nettet. "Tenk", skrev han; "barn kan jo komme til å se dem!"...
(13.01.2006, 12:06)

Irk: Nå ble jeg mektig imponert altså! De er kjempefine!
(13.01.2006, 11:58)

Daniels mamma : Hei Irk, ja jeg malte dem like etter at vi fant ut at vi var gravide. :)
(13.01.2006, 11:43)

Irk: Grattis med vellykket UL!! - Du, har du malt de akvarellene som er på forsiden av den første svangerskapsdagboka selv??
(13.01.2006, 11:22)

Hetty: Så nydelig! Og så utrolig bra at alt så fint ut. Gleder meg jo veldig til min UL om 2uker, da er jeg vel ca. der du er i dag!
(13.01.2006, 05:31)

Merethe :o) : Hei, Turid! Takk for hyggelig skravlestund i dag! Digg at vi begge er gravide, og at vi begge har friske fine vesener inne i oss!!!
(13.01.2006, 05:24)

Daniels mamma : Hei Ingrid! Takk skal du ha, jeg vet jo at du har rett. Og i jobbsammenheng er ingen helt uerstattelig, såpass har jeg sett. ;) - Mona - den funker greit om vinteren og du kan låse forhjulet om du vil. Men er det veldig mye løssnø blir det selvsagt tungt, nesten uansett vogn.
(12.01.2006, 13:37)

Ingrid: Drit i jobben Turid! Ikke la dem få plage deg med skuffelse eller irritasjon. En ny verdensborger er jo på vei :D Masse, masse lykke til på UL i morra!
(12.01.2006, 13:20)

mona: hei! Jeg vurderer å kjøpe quinny comfort,og lurer på hvordan den er på vinterføre,med tanke på roterende forhjul.
(12.01.2006, 02:13)

Merethe :o): Takk for klem - trengte den! Stor klem tilbake!
(10.01.2006, 09:46)

Daniels mamma : Fire gutter!?? Jeg svimler av bare tanken... Om det så skulle bli redusert jobbing på deg frem til termin, er det jo ikke stort annet du får gjort. Ting er som de er. Håper bare du føler du får nok ro og tid til å trene, slik at det kan være til hjelp. Sikkert ikke mye godt å ha skikkelig bekkenløsning. Eller kvalme.. Stor klem!
(10.01.2006, 09:26)

Merethe :o) : Hei, Turid! Godt å høre at du tar det litt med ro før du går fullt tilbake på jobb. Jeg begynner å innse at jeg kanskje ikke kommer til å jobbe fullt før jeg går ut i permisjon. Tiden flyr jo, og plutselig er vel bekkenet et større problem enn kvalmen. Men "ældri så gærent at det itte er godt for noe..." - Gleder meg villt til UL på torsdag! Håper de kan se at alt står bra til og hva det er! Kjenner spark hver kveld nå, og har en god følelse! Selv om jeg i natt drømte at det var 4 gutter der inne...
(10.01.2006, 02:33)

Daniels mamma : Hei! Gleder meg til ultralyden jeg også. Det vil også si at jeg får totalsjokk om hjertet ikke slår på fredag...
(07.01.2006, 14:51)

Knøttemormor: So far so good! Gleder meg til fredag ... regner det nå nesten som selvsagt at alt er vel, og håper vi får vitet kjønnet .... Ha en fin uke, Turid ... godt at influensaen og alt som kom i kjølvannet av den ser ut til å slippe taket.
(07.01.2006, 14:43)