<< Uke 12

Uke 14 >>

På vei: 12+1

Lørdag 31. desember - Nyttårsaften i kveld!

Den 13. januar skal vi på ny ultralyd. Da får vi se om veslespiren har overlevd mammas traumatiske jul, med alskens basiller og virus. Kanskje går det an å se om morkaka har trukket seg litt unna livmorhalsåpningen også. Det kan nok hende jeg blir satt opp på noen ekstra ultralyder i dette svangerskapet, rett og slett for å følge med på morkakens liv og vandringer. Jeg har i hvert fall ikke blødd så mye som en dråpe hittil og det er jo flott.

Når jeg har sett at alt er ok med knøttet på ultralyd, kan jeg begynne å tenke på utstyr osv. Jeg er veldig spent på kjønnet. Dersom vi får sterke indikasjoner på at det er en jente, kommer jeg nok til å ordne med noen litt mer feminine farger på barnevogn og stelleveske. Det er ikke så mye vi utstyr trenger, men det vi skal ha kan jeg jo planlegge litt slik at vi får tak i det billigst mulig.

Her er for eksempel en nettbutikk som selger den nye Maxi Cosi Cabriofix bilstolen vi skal ha. Den klikkes på en fastspent base som står i bilen. (Basen står som tilbehør på side 2). Det går også an å bestille den fra John i Nederland. Han har dårlig nettside og må kontaktes på mail for bestilling, men han fikser kjapt og greit, altså. Siden det ikke haster for oss, regner jeg med vi venter pent til den kommer i norske butikker. Hvis den da fortsatt er billigere i utlandet, kan det hende vi importerer.

På vei: 12+2

Søndag 1. januar - Hmmm...

I dag har jeg hatt noen timer med murring helt nede ved livmoren. Ikke vet jeg hva det skyldes, men jeg la meg nedpå så ofte jeg kunne. Det skjedde ikke noe mer og krampene gikk over etter en stund, etterfulgt av mer "normal" stikking og strekking i ligamentene. Siden det ikke kom noe blod, antar jeg at det ikke er noe å henge seg opp i.

På vei: 12+3

Mandag 2. januar - Hjemme med Daniel

Nå er klokka 14 og Daniel sover. Formiddagen har gått greit, selv om jeg fortsatt er tett i bihulene og hoster gørr. Og jeg syntes jo det var umenneskelig tidlig å stå opp 06.10... Jeg la meg ikke fullt så tidlig som jeg pleier i går, så jeg sov vel bare 7 timer og i min nåværende tilstand er det alt for lite.

Rart - før jeg ble gravid på nytt, slet jeg veldig med å greie å legge meg før 01... Jeg hadde kronisk søvnunderskudd og sov 4, 5 og noen ganger 6 timer hver natt i ukesvis før jeg gikk på en smell og sov ut i helgene. Nå greier ikke kroppen seg uten søvn og det er tydeligvis noen sterke mekanismer som trer inn, for å besørge at jeg får nok hvile. Stilig, synes nå jeg! Jeg ville ikke greid å regulere dette på annen måte.

På vei: 12+4

Tirsdag 3. januar - Syk syk syk...

I dag var Daniel i barnehagen for første gang på en evighet. Kenneth skulle egentlig ha hentet ham, men pga tog-kaoset til NSB, ble det meg som måtte hente også. Men dagen ga meg da i det minste en reell mulighet til å slappe helt av og sove når jeg trengte det.

Halsen min er fremdeles ikke bra og det ene øret klikker og knepper, så der er det nok en liten verk på gang. Jeg håper at pennicillinkuren skal ta seg av det, om jeg gir det litt tid. Lurer liksom på når formkurven har tenkt å ta seg opp, for å gå sånn og hangle begynner å bli særdeles deprimerende.

På vei: 12+5

Onsdag 4. januar

Går det an å få "svangerskapsdepresjon"? I første trimester? Nei? Vel - det er slik det føles noen ganger. I går kveld var jeg skikkelig langt nede, både fysisk og psykisk. Det er helt klart noen slemme graviditetshormoner inni bildet, for ting jeg ellers ville taklet greit nok, føles nå helt uoverkommelig. Himmel og hav - hvordan skal dette gå? Nå MÅ jeg bli frisk snart, så jeg an begynne å hente meg inn. Og i det jeg skriver dette, hører jeg at det er omtrent like feilslått som å stresse seg opp over ikke å greie å sovne om kvelden. Tanker av typen "Nå MÅ jeg sove!" fører aldri i riktig retning...

Ting føles litt bedre i dag, men jeg tviler på at jeg rekker mer enn akkurat å bli frisk, før jeg skal tilbake i jobb igjen. Kanskje det hadde vært mulig å starte med litt redusert arbeidstid, slik at overgangen ikke blir så veldig stor. Jeg får se det an over helgen.

På vei: 12+6

Torsdag 5. januar - Hjemme med friskt barn

Øyekatarr = ikke i barnehagen. Enda en dag der jeg ikke akkurat får hentet meg inn og slappet av. Snufs. Men jeg tror kanskje at halsen er litt bedre nå. Jeg hoster gørr og har tette bihuler fortsatt, men feber har jeg ikke hatt på en god stund nå. Kanskje går det riktig vei.

På vei: 13+0

Fredag 6. januar - Enda litt bedre

I dag er jeg 13+0!! Helt fantastisk følelse. Jeg begynner å "kjenne at jeg er gravid" på en helt ny måte. Dvs, jeg kjenner igjen følelsen fra forrige svangerskap, men det er først nå den har dukket opp. Du kjenner liksom at det ligger noe tungt og hviler mot bekkenbunnen din - noe som beveger seg tungt fra side til side når du snur deg brått i senga eller reiser deg fort opp.

Livmoren min har vokst masse på de siste 3-4 ukene. Nå kjenner jeg den langt oppe over symfysekanten og kan følge kurven der den forsvinner opp og inn i buken. Litt bekkenløsning kan jeg også kjenne, dersom jeg har vært veldig uforsiktig og belastet bekkenet feil over lengre tid. Det er vel som det skal være tenker jeg.

Jo, det er digg å være gravid! Me like!

Kommentarer:

Knøttets mamma : Ja der kan du se, Merethe. Kanskje har jeg arvet litt av mamma. Det er sikkert både arv og tilfeldigheter som styrer hvordan man opplever graviditet og fødsel. Kvalme har nok mye å si. Hvis jeg hadde vært så kvalm som du har vært, hadde jeg nok ikke syntes det var særlig digg jeg heller. Jeg håper virkelig at både bekken og kvalme bedrer seg for deg snart!
(07.01.2006, 14:49)

Knøttets mormor: Jeg kan gjerne dele litt "det er digg å være gravid" med deg, Merethe! Jeg pleidde å si at hvis det ikke var for alt som kommer etterpå, skulle jeg gjerne vært kronisk gravid ...
(07.01.2006, 14:38)

Merethe :o) : Hei, Turid! Så bra at formen stiger, og at du nyter graviditeten. Kan du dele litt av den "det er digg å være gravid"-følelsen med meg? Jeg er 18 uker i dag, og må virkelig innrømme at dette er ikke mye digg...
(07.01.2006, 11:06)

Snart mamma til 2 gutter: Godt nytt år! - Jeg kan stille meg bak den "teorien" ang. svangerskapsdepresjon i første trimester. Jeg hadde utrolig mange bekymringer som aldri har brydd meg før, og det gjorde meg sliten psykisk. I mitt tilfelle gikk det etterhvert over, men begynner å komme i en noe mildere utgave nå i 3. trimester. Tror det har noe med at vi er mye mer slitne når vi har en liten en fra før (har en liten gutt på alder til Daniel). Krysser fingrene for at du snart blir i bedre fysisk form, og da kommer sikkert den psykiske formen til å bedre seg også:-)
(04.01.2006, 11:34)

M2B (3 barnsmor i juni): Gratulerer med andremann på vei! Jeg har lest om tiden du gikk med Daniel og det var gøy å følge med på. Håper du snart er frisk igjen!
(02.01.2006, 11:10)

Anonym: Godt nyttår til dere 3,og lille veslespiren ;)
(31.12.2005, 16:21)