<< Uke 9

Uke 11 >>

På vei: 9+1

Lørdag 10. desember - begynner på uke 10!

Det er så utrolig deilig å vite at alt er som det skal med veslespiren vår. Jeg er mye mer avslappet nå og tør å kose meg med tanken på en ny baby. Det er så mye jeg liker ved det å gå gravid og dessuten savner jeg av og til det å amme, så jeg har mye fint i vente.

At det kan bli veldig slitsomt med to barn, er jo en annen sak. Det får vi bare innstille oss på. Jeg tror nok også man blir flinkere til å be om og ta imot avlastning når nummer to kommer. Da må man liksom...

Denne uken forsvinner halen til fosteret. Øyne, ører, fingre og tær blir også lett gjenkjennelige. Teller man med beina, er hele fosteret rundt 3,5 cm langt og livmoren er på størrelse med en liten grapefrukt.

En ganske fantastisk ting er at på slutten av denne uken er de fleste organsystemer anlagt. Da går man faktisk over fra embryonalperioden til føtalperioden. Embryoet kan da kalles et foster.

På vei: 9+2

Søndag 11. desember

Zvupp, så var den dagen over!

På vei: 9+3

Mandag 12. desember - Trøtt, men fattet

Jeg har visst kommet over den giga-trøttheten som tvang meg ned på sofaen på ettermiddagene, men jeg vet ikke om det er noen fordel egentlig. Nå greier jeg nemlig å være våken mye lengre om kveldene (les: greier ikke å legge meg så tidlig) og da blir jeg jo desto trøttere på dagen...

Daniel har sovet som en dupp de to siste nettene, helt uten å gi lyd fra seg. I dag våknet han ikke før ti over halv åtte, så at jeg er trøtt kan absolutt ikke han klandres for. Jeg klarte ikke sovne i går kveld, så på jobben i dag var jeg vel ikke akkurat noen racer tror jeg. Godt det er stille og litt lite å gjøre. Jeg kommer ikke over hvor flaks jeg har. At første trimester faller akkurat i en sjeldent rolig periode er jo helt supert. Hvis ikke, hadde jeg sikkert hatt behov for en delvis sykemelding. Til våren blir det forøvrig veldig mye mer å henge fingrene i.

Jeg har vært litt kvalm i dag også. Fortsatt ikke så mye at det kan kalles direkte plagsomt, men jeg er ekstremt squeamish når det gjelder kvalme og oppkast.

På vei: 9+4

Tirsdag 13. desember - Hjemme med sykt barn

Jeg kunne visst ha trengt en sykemelding denne uka, kjenner jeg. Jeg er veldig trøtt og sliten og da blir jeg også mer kvalm. I steden kom Daniel meg til unnsetning ved å bli syk stakkars. Han kastet opp en gang i natt og en gang i formiddag, men ellers har han bare vært blid og rolig og søt, så jeg orket faktisk å ha ham alene hele dagen (Kenneth jobber nemlig til 23 i dag og dro hjemmefra før 9 i morges).

Siden Daniel ikke har spist i dag, blir jeg nok hjemme med ham i morgen også. Det føles egentlig veldig greit, selv om det er litt tungt å ikke ha avlastning de gangene jeg blir kvalm.

Det er så kult at jeg er i tiende uke allerede. Men først på nyttårsaften er jeg 12+1 og fredig med første trimester. Det gir oss jo enda en fin grunn til å feire inngangen til 2006. Det føles fortsatt helt rart og merkelig at vi skal få enda et barn. To barn! Vi som synes Daniel fyller livene våre fullt og helt... det blir litt av en overgang å få en baby til. Jeg gleder meg veldig til den delen av mamma-rollen og jeg håper at vi kan greie å møte Daniels behov på en like god måte, selv om det kommer enda et lite medlem inn i familien.

Denne siden er forresten full av fine Lennart Nilsson-videoer! Vel verdt en titt.

På vei: 9+5

Onsdag 14. desember - Hjemme med litt friskere barn

Vi legger inn en bufferdag for Daniel, siden han spiste veldig lite i går også. Vi vil han skal få igjen kreftene sine før han skal i barnehagen igjen i morgen. Jeg trenger visst også en bufferdag, enda det nå bare er tre dager igjen til juleferien!

På lørdag flyr vi nordover til Lofoten, der vi skal tilbringe jula sammen med Kenneths familie. Det skal bli veldig deilig å få en uke med god mat man ikke behøver å lage selv og mye avlastning med Daniel.

Og her er et godt eksempel på hvor svimete gravide kan være. Jeg, den svimete gravide, tapper i badekaret i formiddag. Uten problemer glemmer jeg at vannet står på. Etter en evighet husket jeg på det og styrter ut på badet til dette synet av vann helt oppe langs kanten på badekaret...

Jaja... og verre skal det nok bli når jeg raver rundt i tett ammetåke til høsten. Jeg hadde glatt brent ned huset om jeg måtte koke smokker og flasker i en vannkjele på komfyren... takke meg til Avent sin dampsterilisator for mikrobølgeovn. Det er billig forsikring det!

På vei: 10+0

Fredag 16. desember - JULEFERIE!!

Jippi!! Ikke mer jobb før til neste år! Nå skal endelig jeg og magen min få ferie. Kvalmen er nok egentlig på retretten, men hvis jeg blir veldig sliten, kommer den snikende likevel. Jeg tipper den gir seg i løpet av ferien. Med Daniel forsvant kvalmen rundt uke 11-12, hvis jeg husker riktig.

Kommentarer:

Merethe :o): :-)
(15.12.2005, 01:39)

Daniels mamma : Hey baby! Tuusen takk for flott julekort av nydelige Emil! Når mobilen min er ladet igjen, skal jeg se om jeg får svart på meldinger også... *enda mer svimete*
(14.12.2005, 13:06)

Merethe :o) : Svimete som gravid...??? Hva??? Skjønner ikke hvor du har det i fra.... Hvis vi ikke snakkes før helgen, må dere ha en skikkelig koselig jul i Lofoten! Vi må treffes på nyåret, kanskje jeg tom. er i det energiske hjørnet og klarer å arrangere en kveldsmat eller noe?
(14.12.2005, 10:28)

Daniels mamma : Ja, badet vårt skal pusses opp i en fjern fremtid og da tenker jeg vi tar i litt når det først skjer. Enn så lenge må jeg jaggu basere meg på å huske ting... *skrekk og gru*
(14.12.2005, 06:44)

Solveig: Skummelt med det vannet ;) Skulle kanskje vært en slags sikring på den springen også ;)
(14.12.2005, 06:33)